Du kan ikke sitere hva som helst, synes jeg, og det sa jeg til Norsk Redaktørforening.

http://img.skitch.com/20100510-k3443edhh9b8j32e5t3k4p8wrw.jpg

Klikk på bildet for å se videoen! (Embedding fungerer dessverre ikke på WordPress.com)

Jeg deltok på Norsk Redaktørforenings vårmåte, i en paneldebatt med tittelen «Klipp, Lim, Del og Stjel – Hva kan vi gjøre på nettet?» I panelet var (fra venstre) Jon Wessel-Aas, Per Edgar Kokkvold, Lars Helle, Arne Krumsvik og meg.

Se videoen her. (Oppdatert: har lagt inn link med høyere oppløsning, gammel link finner du her.)

Vi snakker ikke bare om klipp og lim-journalistikk, og jeg fikk nevnt mine kjepphester om hvor begrenset nettavisenes design er, og hvordan dette faktisk fører til at klipp-og-lim-journalistikken får en større plass og tar mer tid enn det hadde trengt å ha.

Poeng nummer 2, med tanke på hvor mange som ikke vet at Facebook-profilene sine er åpne, så kan ikke heller journalistene hente ting og sitere fra Facebook-profiler fordi det er åpne – for det kan godt hende at det ikke er med overlegg. Man må rett og slett glemme om det er Twitter eller Facebook og bare bruke god, gammeldags sunn fornuft og prinsippene i Vær Varsom-plakaten, uansett hvilken teknologi det er snakk om.

Sjekk forøvrig ut mitt forsvar av klipp-og-lim-journalistikken på Netthoder-bloggen.

If Twitter and #fixreplies is about confusion, it’s a design error.

NB! Riktig post om it’s:learning er her.  Kort- URL: http://bit.ly/learning

@replies aren’t really that difficult to understand. But  Twitter either didn’t explain them at all (on the Notices-tab), and when they did explain it, on their help page, it was way too detailed and full of technical jargon. (Quick fix/suggestions further down)

There is a lesson in here.  And it is NOT the same lesson that was told to Facebook after their recent redesign, i.e. «Listen to your users» or «Don’t fix it if it isn’t broken«.

The lesson for Twitter and other sites is this: Les videre

Hvordan skal vi ta vare på diskusjonen som skjer på Twitter?

I dag satt jeg – som vanlig – å leste på Twitter. Dagens tema var en kronikk i Aftenposten om at eleven stadig oftere vet mer enn læreren.

Jeg innså at jeg her egentlig kunne gå glipp av utrolig interessant diskusjon, for de fleste av disse tvitringene inneholdt verken «skole» eller «aftenposten kronikk» eller link til kronikken, fordi ordvekslingen gikk så raskt fram og tilbake. Så jeg kom med et hjertesukk:

Men der tok jeg veldig feil! Les videre

Jeg tror ikke du finner førstegangsvelgerne på Twitter

Det er for tiden mye snakk om hvordan sosiale medier kan brukes i valgkampen – særlig med tanke på å nå førstegangsvelgerne. De er på Facebook og YouTube. Jeg er visst enig med Marie Simonsen. (Oppdatert: det eneste jeg er enig med henne i er at…) Jeg tror ikke at førstegangsvelgerne er på Twitter. Hvorfor? Les videre

Twitter forklart som et uformelt middagsselskap

Oppdatert: Denne guiden ble skrevet i april 2009 og er i ferd med å bli litt utdatert. Derfor vil jeg heller anbefale å se denne utrolig gode, utrolig pedagogiske forklaringen fra Elin Ørjasæter, aka @orjas

Du kan også lese min snart veldig gamle kronikk om Twitter, der jeg skrev mer om hvorfor, heller enn hvordan Twitter brukes.

Twitter er en såkalt mikrobloggingstjeneste. Du kan skrive oppdateringer på 140 tegn, som andre kan abonnere på, og du kan også velge å abonnere på andres oppdateringer. Men det kan likevel være litt vanskelig å forstå hvordan Twitter fungerer i praksis. Tenk deg at Twitter er som et litt uformelt middagsselskap. Les videre

Journalister som tvitrer

Analysen av tvitringen til journalistene er en semesteroppgave i kvantitativ innholdsanalyse, i emnet MediesosiologiNTNU.

Jeg er nettopp ferdig med å analysere 800 tweets fra norske journalister i Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende og en del lokalaviser. Hva bruker journalistene Twitter til? Er det et arbeidsverktøy, eller er de privatpersoner på Twitter? Noen foreløpige funn: Les videre