Skal du tro på gladnyhetene om Facebook-brukere? Jeg sjekker i forskningen.

Pew Internet & American Life Project har nettopp sluppet en helt ny rapport hvor de analyserer svarene til 2255 amerikanske brukere høsten 2010. Jeg har ikke fått lest selve rapporten enda, men her er mine kommentarer til pressemeldingen som kom 16. juni.

Last ned masteroppgaven min om Facebook her

I min masteroppgave gjennomgikk jeg Facebook-forskningen fra 2007 til våren 2011, og har lest over 100 forskningsartikler om Facebook. Støttes funnene til Pew av tidligere forskning? (Beklager om dette er en tunglest blogpost. Sånn blir man av å skrive masteroppgave..)

Facebook users are more trusting than others. Controlling for other factors, the research found that a Facebook user who uses the site multiple times per day is 43% more likely than other internet users and more than three times as likely as non-internet users to feel that most people can be trusted.

Dette høres litt vel optimistisk ut med en gang, men det er viktig her å merke seg at Pew ikke sier noe om kausaliteten. Det er kanskje ikke så rart at folk som velger å legge ut bilder av seg selv, fortelle hva de gjør, og gjøre det på et sosialt nettverk som har fått mye kritikk for sine retningslinjer, rett og slett må være tillitsfulle til sine venner (og Facebook-venner).

Dette stemmer også greit med at tidligere forskning om hvorfor folk ikke bruker sosiale medier. Både blant yngre og eldre brukere synes det som om den viktigste grunnen til ikke-bruk at folk rett og slett ikke har lyst til å bruke det (Raacke og Bonds-Raacke, 2008:171-173; Lüders, 28.02.2011). Både Lüders (28.02.2011) og Tufekci (2008: 560-561) fikk til svar fra ikke-brukerne at de oppfattet sosiale medier som uinteressant fordi de var “småpratende”, “meningsløse” og “sladrete”. Både brukerne og ikke-brukerne av sosiale medier bruker Internett til  instrumentelle formål (eksempelvis nettbank, netthandel og research). Ikke-brukerne derimot benyttet i mindre grad benyttet Internett til mer ekspressive aktiviteter (eksempelvis tekstmeldinger, e-post, surfe rundt for moro skyld, lage sin egen blog). Ulikhetene i bruk synes derfor å handle mer om personlige preferanser enn strukturelle forskjeller (Tufekci, 2008: 554-555)

Noen oppga også at de ikke hadde tillit til de sosiale mediene og var bekymret for personvernet (dette finner også Tufekci, 2008). Av de norske ikke-brukerne oppga 14% at grunnen til at de ikke brukte sosiale medier var bekymring for misbruk av personlige data. Jo eldre de var, jo mer bekymret var de også for å dele personlig informasjon på nett (Brandtzæg & Lüders, 2009: 43, 9).

Facebook users have more close relationships.  Controlling for other factors, the research found that someone who uses Facebook several times per day averages 9% more close, core ties in their overall social network compared with other internet users.

Her blir det viktig å se på hvordan spørsmålene er stilt, for dette er det ikke tydelige funn på i tidligere forskning. Ellison et al (2007) fant en mye sterkere effekt av Facebook på hvor mange bekjentskaper folk har, enn hvor mange nære venner de har. Tufekci (2008: 560) fant brukere og ikke-brukere av sosiale medier hadde omtrent det samme antallet nære venner og ganske nære venner. Brukerne av sosiale medier hadde imidlertid kontakt med flere venner i løpet av en uke. Flere studier tyder på at den kommunikasjonen som skjer på Facebook er et supplement til annen kommunikasjon når det er snakk om nære venner. Studenter som West og Lewis (2009: 1216-1217, 1223) intervjuet understreket at for ens faktiske venner skjedde ikke kommunikasjon på Facebook i stedet for å kommunisere på telefonen eller og møtes. Dermed mistet de heller ikke kontakten med de vennene som ikke var på Facebook.

Facebook users are much more politically engaged. The survey was conducted over the November 2010 election season. Compared with other internet users, and users of other social networking platforms, a Facebook user who uses the site multiple times per day was an additional two and half times more likely to attend a political rally or meeting, 57% more likely to persuade someone on their vote, and  43% more likely to have said they would vote. 

Dette er den jeg er mest skeptisk til. De får støtte av Zhang et al (2010: 87), som fant en signifikant sammenheng mellom bruk av sosiale medier og samfunnsengasjement. Men Valenzuela et al (2009: 893-894) gjør at vi kan nyansere dette funnet. De fant at de som i større grad engasjerte seg politisk offline brukte politiske Grupper på Facebook, og at de som engasjerte seg i samfunn og organisasjonsliv i større grad var aktive i Facebook-grupper knyttet til samfunn og organisasjonsliv (Valenzuela et al, 2009: 894). Det er altså ikke Facebook-bruk i seg selv som «gjør» dem mer politisk aktive. Det synes som de som allerede er engasjerte (logisk nok) også bruker Facebook som verktøy.

Samtidig skal man også være forsiktig med å hylle engasjement på Internett og sosiale medier om dette blir såkalt slacktivism, altså at symbolske nettbaserte handlinger tar oppmerksomheten bort fra det å faktisk arbeide for endring (Smeltzer & Keddy, 2010: 428). Facebook-grupper fungerer kanskje først og fremst som en form for symbolsk støtte, omtrent som en button på jakka, ifølge Wooley et al (2010: 647) (se også Smeltzer & Keddy, 2010: 434).

Facebook users get more social support. The survey explored how much total social support, emotional support, companionship, and instrumental aid (such as having someone help you when you are sick in bed) adults receive. Controlling for other factors, a Facebook user who uses the site multiple times per day receives more emotional support and companionship. For Facebook users, the additional boost is equivalent to about half the total support that the average American receives as a result of being married or cohabitating with a partner.

Dette synes å stemme rimelig godt med tidligere forskning. Steinfield et al (2008: 44) er blant de få som har gjort en studie av de samme Facebook-brukerne over lenger tid, og de fant at økt Facebook-bruk fører til økt sosial kapital, og ikke omvendt. Dette er i tråd med egenrapporter fra amerikanske studenter, som mente at Facebook hadde hatt en “ganske positiv” (83%) og “veldig positiv” effekt (13%) på deres sosiale liv, mens kun én person svarte at det hadde hatt en “litt negativ effekt” (Pempek et al, 2009: 234).

Facebook helps users retain high school ties and it revives dormant relationships. In our sample, the average Facebook user has 229 Facebook friends.

Dette er heller ikke noen bombe, og både norsk, amerikansk og britisk forskning støtter disse funnene (Ellison et al, 2007: 155; Debatin et al, 2009: 95-96; Line et al, 2010: 6-7; Brandtzæg & Lüders, 2009: 52-53).

They reported that their friends list contains:

  • 22% people from high school
  • 12% extended family
  • 10% coworkers
  • 9% college friends
  • 8% immediate family
  • 7% people from voluntary groups
  • 2% neighbors

Over 31% of Facebook friends cannot be classified into these categories. 

Også god støtte fra tidligere forskning, og vi ser at folk har stadig nye typer relasjoner på Facebook. Facebook-brukerne, både amerikanske, britiske og norske, unge og gamle, leter i hovedsak etter folk de allerede kjenner, heller enn å lete etter nye mennesker de kan bli kjent med (Lampe et al, 2006; Lewis & West, 2009: 1214; Debatin et al, 2009: 96-97; Pempek et al, 2009: 232; Young & Quan-Haase, 2009: 270; Livingstone, 2008: 415; Brandtzæg og Lüders, 2009: 53; Mayer & Puller, 2008: 332). Brukerne søkte gjerne opp og la til mennesker de hadde møtt gjennom livet, for eksempel fra tidligere skoler, studier, jobber, reiser og fritidsaktiviteter, eller folk man hadde felles venner med.

Det gir også utfordringer. På Facebook blir disse svært ulike sosiale sfærene smeltet sammen til én, noe som gjør det vanskelig for brukerne å vite hvordan de skal oppføre seg (Lewis & West, 2009: 1217-1218; Livingstone, 2008: 405; Brandtzæg & Lüders, 2009: 60; Raynes-Goldie, 2010: 2; Young & Quan-Haase, 2009: 270; West et al, 2009: 621)

However, only 3% of Facebook friends are people users have never met in person, and only 7% are people who have met only one time.

Disse funnene tyder imidlertid på at folk enten har blitt mer strenge på hvem de legger til, eller at de overvurderer andelen som de faktisk ikke kjenner av sine «venner» på sosiale medier. Debatin et al (2009: 93-94) og Pempek et al (2009: 232) fant at henholdsvis 10% og 24% aksepterte en Venneforespørsel fra “hvem som helst”, og henholdsvis 52% og 69% sa at de kun aksepterte Venneforespørsler fra folk de kjente personlig. I tillegg fant Debatin et al at 37% la til personer som de “hadde hørt om gjennom andre”. Disse selvrapportene er i tråd med et eksperiment der en student lagde et dataprogram som sendte ut 250 000 venneforespørsler, og 30% aksepterte ham som venn (Debatin et al, 2009: 87).

Jeg legger ut en blogpost senere i dag hvor jeg kommenterer resten av pressemeldingen!

About these ads

7 tanker om “Skal du tro på gladnyhetene om Facebook-brukere? Jeg sjekker i forskningen.

  1. Ida, her synes jeg du har gjort et imponrende stykke arbeid. Det er akkurat slike oppgaver vi trenger, oppgaver som tar for seg situasjonen her hjemme, slik at vi med større sikkert kan si noe mer håndfast i forhold til spørsmålene alle nå stiller seg: om hvilken effekt sosiale medier har på holdninger og atferd. Jeg komme gartantert til å bruke funnene fra denne oppgaven, både i egne fordrag og i undervisningen i kurset mitt i sosiale medier til høsten. Kanskje du selv vil kommet inn og presentert den ? Hva sier du til det? Men som deg, utgangspunktet er jeg litt skeptisk til undersøkelser som dette. Dette av grunner du selv påpeker i innlegget ditt. Får defor ikke full tillitt til alle funnene og synes du argumenterer godt og får frem et mer nyansert syn på det hele. Når det gjeder hvorvidt bruk av sosiale medier fører til at man blir mer politisk aktiv/mer samfunnsengasjert tror jeg du generelt sett har rett i sin påstand. Kom forøvrig selv over en empirisk studie av samfunnsfagselever i den videregående skolen i Vest-Agder her forleden, som viser at hele 83 prosent av elevene synes internettkommunikasjon er en viktug arena for å engasjere seg i samfunnsspørsmål. Hvorvidt denne holdningen avspeiler seg i konkret samfunnsengasjement er mer usikkert. I undersøkelsen svarer 13 prosent at de har vært engasjerte i samfunnsspørsmål og politikk i løpet av det siste året gjennom å ha vært med i støttegrupper på Facebook eller andre nettsamfunn, og noen har kommentert artikler på nett. Dette kan betyr at det likevel er noe i påstanden fra Pew Internet & American Life Project og at dette blur mer tydelig fremover. Studien finner du her hvis du er interessert: http://brage.bibsys.no/hia/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_16523/1/154e.pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s