Oppdatering
Det begynner å bli veldig lenge siden jeg skrev denne blogposten. Siden den gang har jeg skrevet to bøker om sosiale medier. Den mest oppdaterte kunnskapen jeg har om temaet, deler jeg i foredrag og kurs.
Foredrag og kurs om sosiale medier
Den opprinnelige blogposten
Oppdatert: Les tilbakemelding fra skolen om hvordan prosjektet gikk.
Jeg holdt altså foredrag for 1. klasse ved Frogn videregående skole og det var en utrolig positiv opplevelse! Jeg var redd jeg skulle slite med å virke som jeg krampeaktig prøvde å være alt for ung og at jeg kom til å kjede dem, men de så i hvert fall stille og oppmerksomme ut..
Elevene skulle komme opp med en konsept for hvordan sosiale medier kan skape bånd på tvers av kulturer. Uansett, her følger et utdrag fra notatene fra foredraget jeg holdt.
Så, hva er egentlig sosiale medier?
Det er på noen måter et motebegrep. Nå er det sosiale medier, for noen år siden var det web2.0, før det var det nettsamfunn, og på 90-tallet så pleide de å snakke om «cyberspace«.
Mye handler nok om at når man før snakket om medier, så snakket man først og fremst om kringkastingsmedier og kommunikasjonsmedier, altså medier som var såkalt «en til mange» og «en til en». Sosiale medier har vi jo egentlig hatt lenge – det vil si ulike verktøy og teknologi som gjør det mulig for oss å kommunisere med andre mennesker. Men det er blitt enklere å kommunisere mange til mange, og raskere på tvers av tid og rom.
Også denne gangen viste jeg til sosiolog Clay Shirky og hans bok «Here comes everybody»:
Saying something to a few people we know used to be quite distinct from saying something to many people we don’t know. The distinction between communication and broadcast media was always a function of technology rather than a deep truth about human nature. s86
Men så kan man spørre seg da, hvor nytt er dette? Facebook åpnet for alle i 2006, og blogg.no ble startet i 2005. Vi tar en lynkort kommunikasjonshistorie.. eller internetthistorie.
Lynkort kommunikasjonshistorie
Vi kan se at det har blitt en utvikling med en tydelig deling mellom kommunikasjon som var ment enten fra en til mange, eller en til en. En til mange-medier, som bøker, aviser, radio og TV, var dyre å starte og få tilgang til som avsender. En til en-medier, egentlig kommunikasjonsmedier, har blitt stadig billigere og vanligere for «folk flest», slik som brevskriving, telefon og mobiltelefon.
Særlig utover 90-tallet så ble teknologi som gjorde det lettere å billigere å kommunisere mange til mange stadig billigere, alt fra telefax til e-post til sms til Facebook er en del av denne utviklingen.
Noe av det viktigste å merke seg er jo at vi stort sett bruker alle disse verktøyene fortsatt (vel, telegrafen og telefaxen er nok ganske døde..). Og vi bruker verktøyene stort sett til å gjøre de samme tingene som før. Invitere til fest. Finne ut hvilken film vi skal se. Snakke om det vi gjorde i ferien. Så er egentlig sosiale medier så nytt?
Fra kallenavn til fullt navn
Det har jo vært en veldig sterk overgang, som blant annet Petter Bae Brandtzæg har beskrevet godt, fra kallenavn til fullt navn.
Med lav internetthastighet, og tekstbasert kommunikasjon, så var det lettere å utgi seg for å være noen andre enn man var. Selv Vampus var anonym i 2005! Mens 13-åringer som skriver om sminke i dag bruker fullt navn, så skal vi ikke lenger tilbake enn til 2005 for at en voksen kvinne som skrev om politikk foretrakk å være anonym.
Facebook får mye av æren for at folk nå er mer åpne om hvem de er (eller ønsker å fremstå som), men vi må også huske på hvor vanskelig det blir å lyve om hvem man er når det er så mye video og fotografier i omløp (jeg er ikke blond, høy og har store pupper).
Hva er nytt?
Men de viktigste forskjellene mellom det å kommunisere på nett, og det å kommunisere muntlig, oppsummerer danah boyd godt i disse fire punktene:
- Lagring
Det du sier og gjør lagres, og blir ikke borte selv om du sletter det. (Alt du skriver på Facebook lagres, men ingen husker alt du har sagt på en fest) - Søkbarhet
Det du sier og gjør kan søkes. (Alt du skriver på Facebook kan søkes i, men ingen kan lete seg gjennom alt du sa på en fest) - Reproduserbarhet
Det du sier og gjør kan enkelt klippes og limes inn i en ny setting. (..men hvis noe skal spre seg ellers, er det enkelre å avfeie det som rykter og ‘snakk’) - Synlighet
Du har ikke kontroll på hvem som ser og leser hva du gjør på nett (..mens på en fest ser du som regel hvem som er i rommet)
Sosiale medier er mer enn Facebook og blogging!
Men sosiale medier er altså noe mer enn Facebook og blogg.no. Men noe av det som går igjen er at det er lettere å møte og kommunisere med folk, og finne noen man har noe til felles med – men det er fordeler og ulemper med det. Her er noen ganske forskjellige eksempler på hva nettet kan brukes til når det gjelder å bringe folk sammen:
- Jeg har brukt min egen blogg og Twitter til å få innspill til dette foredraget
- Instructables er et samlested for folk som liker å bygge rare ting, en slags YouTube for hjemmesnekrere
- Traineo setter folk som vil trene i kontakt med andre i sitt nabolag som har lignende ambisjoner
- Gaysir har nok gjort det enklere for homser, lesber, bifile o.l. å komme mer gradvis ut av skapet, og finne ut at man ikke er alene
- Couchsurfing gjør det enkelt å finne likesinnede du kan bo hos og bli kjent med i andre land når du ferierer
- ..men å finne noen som har noe til felles med en kan også være negativt, tenk for eksempel på thinspiration og ana/mia-kulten
Uansett, når elevene skulle komme opp med en løsning, så ba jeg dem huske på følgende
- Hvorfor skal noen gidde å bruke tjenesten din? Hva er motivasjon?
- Hvordan skal de skjønne hvordan den brukes? Brukervennlighet er viktig!
..og hele verden er ikke på Facebook, men det betyr ikke at man er stuck på 90-tallet. Se for eksempel på tjenester som Ushahidi.com som brukes til å få oversikt på katastrofer, eller bruken av mobiltelefoner i Afrika.
Ida Aalen 
Legg igjen en kommentar